BSD-operativsystemet stammer fra 1974, da en forskergruppe ved University of California i Berkeley fikk rett til å bruke kildekoden til Unix fra AT&T. Med støtte fra DARPA klarte forskerne å forbedre Unix betraktelig og lage en ny versjon kalt Berkeley Software Distribution (BSD). Dette operativsystemet inneholdt datidens avanserte teknologier, som TCP/IP-protokollen, Berkeley Fast File-systemet og den virtuelle minnemekanismen.
BSD-prosjektet ble offisielt lansert i 1976 under ledelse av Bill Joy. I 1989 ble den første offentlige versjonen av BSD, kalt Net-1, utgitt, etterfulgt av Net-2 i 1991. I 1993 ble prosjektet omdøpt til FreeBSD, og høsten samme år ble den første versjonen utgitt under dette navnet.
For hver nye versjon utvidet FreeBSD sine muligheter og ble mer og mer funksjonell for serverbruk:
FreeBSD-prosjektet utvikles gjennom innsatsen til et fellesskap som består av to hovedgrupper: kommittere og bidragsytere. Bidragsyterne kommer med forslag til forbedringer av systemet, som deretter blir kontrollert og godkjent av committers, de mest aktive medlemmene av kjerneteamet. Utviklingen er delt inn i to grener: FreeBSD-CURRENT (eksperimentell) og FreeBSD-STABLE (stabil). Etter testing i CURRENT flyttes endringene til STABLE, noe som sikrer pålitelighet og stabilitet i de endelige utgivelsene.
FreeBSD anses som en kraftig plattform for VPS som vil være spesielt interessant for dem som setter pris på stabil og sikker drift med optimal ressursutnyttelse. De viktigste fordelene med FreeBSD er blant annet
Ulemper: FreeBSD er vanskelig å bruke for nybegynnere, krever gode kommandolinjeferdigheter og kan ha kompatibilitetsproblemer med enkelte drivere.
FreeBSD er fortsatt et av de beste operativsystemene for serverbruk på grunn av sin fleksibilitet, sikkerhet og høye pålitelighet. Stadige oppdateringer og aktiv utvikling gjør det til et utmerket valg for å bygge serverløsninger med høy ytelse og sikkerhet.