IPv4 og IPv6: Hva er de, og hva er forskjellen?

Internet Protocol er den viktigste kommunikasjonsprotokollen i Internet Protocol Suite, som brukes til å rute og adressere pakker for nettverksenheter som datamaskiner og bærbare PC-er i ett enkelt nettverk eller i flere sammenkoblede nettverk. Det finnes for tiden to versjoner av Internett-protokollen: IPv4 og IPv6 . Hva betyr IPv4 og IPv6? Hvordan skiller jeg mellom IPv6 og IPv4? Videre vil vi fortelle deg i detalj om de viktigste forskjellene.

IPv4 - hva er det?

Dette er den fjerde versjonen av IP, som etablerer reglene for funksjonen til datanettverk på prinsippet om pakkeutveksling. Det særegne ved denne versjonen er at den bruker et 32-biters adressesystem, slik at du kan lagre 2^32 adresser (4,19 milliarder adresser). Når en enhet (datamaskin, svitsj eller annet utstyr) kobler seg til Internett og går ut i det globale nettverket, får den tildelt en unik IP-adresse. Den kan for eksempel være 192.149.252.76 eller et annet sett med sifre.

La oss se på hovedtrekkene i denne versjonen av protokollen:

1. Protokoll uten å etablere en forbindelse.

2. Tillater opprettelse av et enkelt virtuelt kommunikasjonslag på en rekke enheter

3. krever ikke en stor mengde minne.

4. Støttes av millioner av enheter.

5. Tilbyr videobiblioteker og konferanser.

Kort tid etter at IPv4 ble lansert, ble imidlertid de største ulempene avdekket - først og fremst mangelen på skalerbarhet. Det er også viktig at protokollen krever tillegg som ICMP og ARP for å fungere skikkelig. Etter hvert som kravene til Internett ble stadig større, oppstod det et behov for en ny og mer avansert kommunikasjonsprotokoll. Derfor ble det satset på utviklingen av IPv6. Det ble utviklet en ny versjon som oppfyller de skjerpede kravene bedre enn den forrige versjonen.

IPv6 - hva er det?

IPv6 ble tatt i bruk i 1999. En av grunnene til at den ble innført, var den ekstremt høye etterspørselen etter IP-adresser. Det vil si at IP-adresser på IPv4 banal på dette tidspunktet ble utilstrekkelig for å oppfylle de grunnleggende kravene. Her er det verdt å merke seg at IP-nivået i TCP/IP-protokollstakken regnes som den viktigste delen av hele arkitekturen i det globale nettverket.

Så sammen med IPv6 ble det tilgjengelig et enda større lager av adresser, som dekker den nåværende etterspørselen. IPv6 er en 128-biters IP-adresse som støtter 2^128 Internett-adresser. Bruk av IPv6 løser problemet med begrensede nettverksadresseressurser, og fjerner i tillegg barrierer for mange tilgangsenheter. En IPv6-adresse kan skrives som 3ffe: 1900: fe21: 4545: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000: 0000.

Hovedtrekkene i den nye versjonen av protokollen er

1. Hierarkisk adressering og rutingsinfrastruktur.
2. Tilstandsstyrt og ikke-tilstandsstyrt konfigurasjon.
3. Støtte for tjenestekvalitet (QoS).
4. En ideell protokoll for kommunikasjon med nabonoder.

Vi kan si at IPv4 og IPv6 er helt identiske når det gjelder formålet, ettersom begge protokollene sørger for identifikasjon av datamaskiner og annet utstyr som er koblet til WAN. Men de fungerer på forskjellige måter. Hva er forskjellene mellom IPv4 og IPv6?

Hva er forskjellene mellom IPv4 og IPv6?

Basert på funksjonene i de to versjonene av protokollen og det som er nevnt ovenfor, kan vi se de viktigste forskjellene mellom dem. De er som følger:

De 128 bitene i en IPv6-adresse er representert som åtte 16-biters heksadesimale blokker med kolon mellom blokkene. For eksempel 2dfc:0:0:0:0:0:0217:cbff:fe8c:0. Når IPv4 skrives som fire desimaltall (0 til 255) atskilt med prikker. Subnettmasker angis med brøkdeler - 192.168.0.0.0.0/16.

IPv4 bruker kringkastingsadresser for å overføre relevante pakker, IPv6 multicast-grupper.

IPv4 bruker 0.0.0.0.0.0 som en udefinert adresse, og 127.0.0.1 for å opprette en loopback-adresse. IPv6 bruker :: og ::1 til dette formålet.

IPv4 bruker globalt unike offentlige adresser for trafikk og "private" adresser, mens IPv6 bruker globalt unike unicast-adresser og lokale adresser (FD00::/8).

Til syvende og sist er IPv6 rett og slett bedre enn den tidligere versjonen. På hvilke måter? For det første gir protokollen mer effektiv ruting uten pakkefragmentering. I tillegg inkluderer denne versjonen QoS-teknologi som kan identifisere forsinkelsessensitive pakker.

Forbedret header-struktur reduserer tap av behandlingstid, og autokonfigurasjon av adresser er tilgjengelig for å forenkle nettverksadministrasjonen.

Hvilken protokoll er raskest og sikrest?

Vi kan ikke si at IPv6 er sikrere enn IPv4. I så måte er de like. Men med lanseringen av IPv6 er det nå mulig å kryptere Internett-trafikk ved hjelp av IPSec-krypteringsstandarden. Den er mindre vanlig enn SSL, men forhindrer likevel at innholdet i trafikken kan leses når den blir fanget opp. Kryptering kan bare leveres med spesialutstyr, noe som koster mye penger. For å være rettferdig kan IPSec også implementeres på IPv4.

Et annet populært spørsmål er hvilken versjon som er raskest. Her vil vi understreke at du ikke vil merke noen alvorlig forskjell i hastigheten på Internett med IPv6 og IPv4. IPv6 har et enkelt format, men under overgangen vil enkelte metoder, som IPv6-tunneler, skape ekstra forsinkelse ved konvertering av forespørsler til IPv4. Du vil altså ikke oppleve en hastighetsøkning med IPv6, og du vil heller ikke oppleve lavere Internett-hastigheter hvis du bruker IPv4.

Hvorfor går ikke alle over til IPv6?

Hovedproblemet er økonomisk. Overgang til IPv6 krever en fullstendig utskifting av alt nettverksutstyr (svitsjer osv.) som er utviklet for å fungere med IPv4. Derfor er det ikke alle som anser det som rasjonelt å endre noe som helst. I tillegg bremser dynamiske IP-adresser overgangen til den nye protokollen. Dette er et av tiltakene for å bekjempe mangelen på adresser. Etter å ha koblet seg til og fra Internett frigjør en bruker med en dynamisk IP-adresse den og gjør den tilgjengelig for andre brukere. Men dette betyr ikke at IPv6 ikke er i bruk i dag. Ifølge noen leverandører i USA har omtrent halvparten av abonnentene gått over til å bruke denne versjonen av protokollen. I dag brukes den aktivt parallelt med den forrige versjonen.